Først kom de for sosialistene, og jeg uttalte meg ikke - fordi jeg ikke var sosialist. / Så kom de for fagforeningsfolk, og jeg uttalte meg ikke - fordi jeg ikke var fagforeningsmann. / Så kom de for jødene, og jeg uttalte meg ikke - for jeg var ikke jøde. / Så kom de for meg - og det var ingen igjen som snakket for meg.
Dette mest berømte Holocaust-diktet gjennom tidene, skrevet av den tyske pastoren og Holocaust-overlevende Martin Niemöller, fikk nylig et 21. århundre mediekyndig spinn av et protestskilt som lyder: Først kom de for journalistene. Vi vet ikke hva som skjedde etter det.
tony boy cojuangco nettoformue
Linjen sier mye om den avgjørende rollen media spiller i dagens saker, drevet av rask utveksling av informasjon og den ofte ondskapsfulle handelen med meninger og ødeleggelser, takket i stor grad til informasjonsteknologi. Dagens mediemiljø har aldri vært like åpent eller gratis, i det minste når det gjelder tilgang og tilgjengelighet der brukeren med noen få klikk kan åpne dører til hele biblioteker og arkiver, verdens aviser og magasiner og til og med en verdensomspennende markedsplass for personlig visninger, opplevelser, trivia troves og til og med bilder / videoer som strekker seg fra feriescener til morsomme dyremishandlinger, fra personlige minner og familiebilder til hemmelige bilder av politiets arrestasjoner og kriminell aktivitet.
Og likevel har denne utvalgte luksusen midt i en så rik variasjon mottatt brutal blowback ikke bare fra troll og kontrarianere, men til og med regjeringer. Gjengjeldelsen spenner fra forbud mot uvennlige nettsteder til direkte nedleggelse av noen, til det brutale drapet på Jamal Khashoggi, som skrev for Washington Post og ble allment mistenkt drept av saudiarabiske agenter i den saudiarabiske ambassaden i Tyrkia.Ordfører Isko: Alt å vinne, alt å tape Estranged bedfellows? Hva er det som er filippinsk utdannelse
Filippinene er ikke unntatt fra dette angrepet mot gratis media. Det mest fremtredende eksemplet er Maria Ressa, administrerende direktør for nyhetsnettstedet Rappler, som ble arrestert onsdag kveld på grunn av en 7 år gammel anklager om injurier som ble gjenopplivet, som en råtnende zombie, av National Bureau of Investigation, som tidligere hadde avvist saken.
Elementer av trakassering og statlig vendetta er så åpenbart åpenbare i dette tilfellet. Den er basert på en klage fra en forretningsmann som arkiverte den fem år etter at den opprinnelige historien ble publisert i 2012, måneder før nettkriminalitetsloven ble vedtatt. NBI selv avsluttet en etterforskning tidlig i 2018 etter å ha funnet, for å sitere en uttalelse fra Rappler, at (det ikke var) grunnlag for å fortsette, gitt at den ettårige forskrivningsperioden var bortfalt. Men saken ble gravd ut åtte dager senere da NBI arkiverte en sak til justisdepartementet basert på det den kalte regelen om flere publikasjoner.
Så var det de ekstra tiltakene som i det vesentlige tilsvarer ondsinnede hensikter: å arrestere Ressa ved arbeidstidens slutt, slik at hun ikke kunne stille kausjon i retten, og sørge for at hun måtte tilbringe en natt i NBI-varetekt, selv om supportere samlet seg utenfor for å gi henne moralsk støtte. Etter hvert som dette skrives, har Ressa siden klageavgift kalt og er nå fri til å forlate NBI-lokalene. Men regjeringen er fortsatt ikke ferdig med henne; hun står fortsatt overfor en skatteunndragelsessak.
Rappler sier i sin uttalelse at det som skjedde med Ressa er et farlig presedens som setter noen - ikke bare media - som publiserer noe på nettet, i fare for å bli siktet for injurier. Det kan være et effektivt verktøy for trakassering og trusler for å dempe kritisk rapportering fra media. Ingen er trygge.
Å målrette mot journalister er kryssrute nr. 1 i den autoritære lekeboken, slik den tyske filosofen Hannah Arendt advarte i 1974: I det øyeblikket vi ikke lenger har en gratis presse, kan alt skje. Det som gjør det mulig for et totalitært eller annet diktatur å herske er at folk ikke blir informert; hvordan kan du ha en mening hvis du ikke blir informert? Hvis alle alltid lyver for deg, er ikke konsekvensen at du tror på løgnene, men heller at ingen tror noe lenger ... Og et folk som ikke lenger kan tro noe, kan ikke bestemme seg. Det fratas ikke bare evnen til å handle, men også evnen til å tenke og dømme. Og med et slikt folk kan du da gjøre det du vil.
Så for journalister som tror Ressa og Rappler ba om det, og for vanlige folk som tror at bare journalister og bloggere trenger å være redde, husk protestskiltets ord: Først kom de for journalistene ... Og når de er borte, uten gratis trykk, vi vet ikke hva som vil treffe oss neste gang.
fpj den provinsielle hele filmen