Carey Kho-Arroyo har alltid hatt en lidenskap for salg.
I en alder av 6 solgte hun godteri til klassekamerater. Som 11-åring solgte hun heklede pannebånd til dem.
På videregående varierte varene hennes fra hårspenner og klistremerker til yema, polvoron og longganisa. 'Jeg måtte hjelpe moren min fordi jeg har fire små brødre, og det var alltid knappe penger,' sa hun til Lifestyle. 'Det som er morsomt er at jeg studerte mest på private skoler, og mine rike klassekamerater ville være så underholdt at de hadde en klassekamerat som alltid solgte noe.'
Men jevnaldrende var støttende. De kjøpte varene hennes. På college drev hun direkte salg av undertøy.
Kho-Arroyo ble uteksaminert med en grad i sivilingeniør - noe hun gjorde for å gjøre foreldrene lykkelige. Men hennes kjærlighet til å selge ble aldri av.
Etter college produserte hun og hennes beste venn innfødt tilbehør. Hun bakte og solgte også muffins og puto-ost.
Ta et bad og jeg er i nærheten
Selv mens han jobbet på et kundesenter i Cebu, fortsatte Kho-Arroyo å selge. «Jeg la merke til at kontorkameratene mine alltid gikk veldig langt for å kjøpe sigaretter, så jeg bestemte meg for å selge sigaretter. Mine ledere og de høyerestående kom til stasjonen min for å kjøpe sigaretter.»
Flytter til Japan
Salget opphørte et øyeblikk da Kho-Arroyo flyttet til Japan for 15 år siden. 'Jeg fant en jobb som lærer engelsk, og jeg ble forelsket i landet, så jeg bestemte meg for å bli.'
Kho-Arroyo, som har bodd i Yokohama City, Ebina, Yamato og nå Yokosuka, husket: 'Lønnen min på kundesenteret var P10 000. Lønnen min som lærer i Japan med satsen den gang var P150 000. Den muligheten kunne jeg ikke la gå fra meg. Da jeg tok ut min første lønn, skalv jeg. Jeg hadde aldri sett så mye penger i mitt liv!'
Språkbarrieren var selvfølgelig en utfordring. «Da jeg flyttet, kunne jeg bare si fem japanske fraser. Jeg ble tildelt skoler der jeg var den eneste utlendingen og kollegene mine snakket ikke mye engelsk. Jeg måtte bygge kontakt med håndbevegelser og ødelagt japansk.»
Likevel holdt hun ut. Og hun fikk raskt venner.
Kho-Arroyo, som også har en lidenskap for mote, begynte å blogge, delta på moteshow og arrangementer og fotografere antrekkene hennes med en motekjær venn.
Men det virket som om Kho-Arroyo var bestemt til å gå tilbake til å selge. I 2015 ba en venn på videregående henne kjøpe skrivesaker som vennen hadde tenkt å selge på Filippinene. 'Mens jeg ventet på hennes neste bestilling, begynte jeg å legge ut bilder på Instagram,' sa Kho-Arroyo.
Høydepunkter
Bestillinger begynte å komme og BAE (@ballpensandetc) ble født. 'BAE er babyen min. Vi hjelper til med å bringe japanske varer til verden.» Syv år senere fortsetter skrivesaker å være populært blant kundene deres, sammen med mange andre japanske funn, inkludert plysj, klær, kawaii og anime-artikler.
Å utvide virksomheten tok mye arbeid, sa hun. Til slutt klarte Kho-Arroyo å si opp jobben. 'Jeg tok et sprang av tro og gikk på heltid med virksomheten min.'
Hun kaller dette et av de to høydepunktene i livet hennes i Japan. Den andre? Møte mannen som skulle bli mannen hennes, kjent for hennes følgere som HubBAE-san.
I dag har BAE over 34 000 følgere på Instagram og har bygget et fellesskap av kunder fra forskjellige deler av verden, delvis takket være Kho-Arroyos varme og sprudlende personlighet.
Kho-Arroyo og hennes helt filippinske team er flinke til å ta vare på kundene sine – fra de svært interaktive live shopping-øktene som tar seerne til forskjellige butikker til å sørge for at de dyrebare kjøpene når dem raskt og i perfekt stand. Det er åpenbart at de finner glede i det de gjør, og dette får kundene, som de kaller BAEsties, til å komme tilbake for mer.
Hjelper økonomien
Selv under hele pandemien tok Kho-Arroyo kundene med seg på shoppingturer via Instagram. 'Pandemien endret livet mitt 10 ganger fordi virksomheten min vokste 10 ganger. Når alle var redde for å gå ut, var jeg ute og handlet folk. Og kundene mine setter så stor pris på det jeg deler med dem på Instagram. De sier alltid at de lever stedfortredende gjennom meg.»
For henne er det mer enn bare å selge. 'Jeg elsker at jeg gjennom denne virksomheten har forandret folks liv til det bedre, spesielt teamets. Shopping hjelper økonomien, så jeg hjelper både Japan og Filippinene gjennom mine pengeoverføringer.»
ctto betydning i sosiale medier
BAEs kunder har også knyttet vennskap, og mange av dem stiller seg inn på live-øktene selv når de er på shoppingpause.
Kho-Arroyo sa: 'Jeg har en klient som sa at når hun får kreftbehandling, gjør det henne lykkelig å se livet mitt, og hun glemmer tristheten sin i det øyeblikket. Jeg visste aldri at shoppingeventyrene mine kunne gjøre noens dag.'
Hun reiser til og med utenlands for å møte og hilse med kunder. «Det er som å møte gamle venner, selv om vi nettopp møttes for første gang. En så fantastisk følelse.'
I denne utgaven av Filipino Abroad forteller Kho-Arroyo Lifestyle om livet hennes i Japan.
Mitt nabolag: Byen der jeg bor heter Yokosuka. Jeg bor rett ved siden av et kjøpesenter. Jeg bor fem minutter unna jernbanestasjonen og to minutter fra Honch, som er som et partydistrikt. Fordi vi bor så nær den amerikanske basen, føles det som om vi ikke bor i Japan. Så mange utlendinger liker oss. Og nesten alle kan snakke engelsk.
Det jeg elsker med nabolaget mitt: Jeg liker at vi har en park som har en fantastisk utsikt over havet. Det minner meg om Rizal Boulevard i Dumaguete, som er hjembyen min. Det er ikke hver dag du får se en ubåt i det virkelige liv, og jeg synes det er så kult!
En dag i livet mitt: Jeg er glad for å si at jeg ansatte de beste folkene i virksomheten min. Jeg trente dem så godt at jeg ikke trenger å jobbe 24/7, i motsetning til før. Men en dag i livet mitt er sentrert på mobilen min. Min verden er sosiale medier – jeg går til forskjellige butikker og gir kundene mine en interaktiv handleopplevelse. Jeg begir meg også ut i en ny virksomhet på Filippinene, så jeg er for det meste på telefonen min og veileder lillebroren min for å sørge for at virksomheten blomstrer.
Hvordan slapper jeg av: Jeg liker å være vertskap for sammenkomster hjemme hos oss. Jeg tror det er bra for min mentale helse å ha folk over. Noen helger spiser jeg brunsj med venninnene mine, og vi ender alltid opp med å handle. Noen helger drar jeg på Pokémon-date med mannen min hvor vi går lange turer og jakter på Pokemons. Noen helger holder vi oss hjemme og bare Netflix og slapper av. Å og jeg Tiktok! Å se Tiktok slapper av, men det er for avhengighetsskapende at tiden går så fort.
Hvordan å bo i utlandet har forandret meg: Det har forandret meg mye, men alt på en god måte. Jeg har tilpasset meg kulturen i mitt andre hjem, og jeg følger reglene deres og bruker måten å leve på uansett hvor jeg går. I Japan rydder vi for eksempel mens vi går på fastfood- og kaffebarer; Jeg gjør det når jeg er på Filippinene.
Det jeg liker med å bo i utlandet: Maten, menneskene, livsstilen og følelsen av trygghet.
bakrus 2 monkey licks chow
Hva jeg ikke liker med å bo i utlandet: For å være ærlig, kan jeg ikke tenke på noe annet enn å ikke kunne se foreldrene mine på daglig basis.
Får du noen gang hjemlengsel? Jeg gjør det ærlig talt ikke lenger fordi livet mitt nå er i Japan. Jeg har tilpasset meg kulturen, livsstilen og jeg har bygget en familie her.
Hva jeg savner med Filippinene: Familien og vennene mine for det meste. De vakre strendene fordi Filippinene for meg fortsatt har de beste strendene.
Sist jeg var på Filippinene var . . . I oktober. Jeg var vert for en klient av meg fra Los Angeles og noen av lagkameratene mine. Jeg rullet ut den røde løperen for dem mens jeg ga dem en omvisning på øya min i Negros Oriental. Jeg prøver å besøke to ganger i året. Foreldrene mine er gamle, så jeg vil ha tid og besøke dem.
Det filippinske samfunnet her: Teamet mitt er helt filippinsk, så vi har et lite fellesskap på gang. Jeg elsker at når vi har samlinger, er maten vi lager hovedsakelig filippinsk mat. Vi er tilhengere av hverandre i seire og er der for hverandre i nederlag og tristhet. Jeg er virkelig velsignet over å jobbe med en gruppe som er familien min her i Japan.
Min favoritt måte å holde kontakten med mine kjære på Filippinene: FB Messenger. Jeg kunne ikke telle hvor mange gruppechatter jeg tilhører, men jeg prøver alltid å nå ut til de jeg bryr meg mest om til tross for min travle timeplan. Det trenger ikke å være en full samtale hver gang, men å reagere på historiene deres eller legge igjen kommentarer på innleggene deres er min måte å si: «Hei, jeg er her! Du betyr noe for meg og takk for at du oppdaterte meg om livet ditt.»
Hva jeg vil fortelle andre filippinere som bor i utlandet: Å nyte livet du har. Ja, vi har forpliktelser til å hjelpe familien vår hjemme, men livet er så kort. Ikke glem at du jobber hardt for alt du har akkurat nå, så vær snill mot deg selv. INQKjenner du en filippinsk i utlandet vi bør presentere? Nominer dem kl [e-postbeskyttet]