DE FLESTE FILIPINOS vil gjenkjenne den latinske setningen Noli me tangere som tittelen på Jose Rizals første roman, snarere enn som en bibelsk linje fra Johannesevangeliet (20:17). På engelsk blir det vanligvis gjengitt som Touch me not. Dette var hva den oppstandne Jesus fortalte den forskrekkede Maria Magdalena da hun prøvde å nærme seg ham etter at han hadde kalt navnet hennes. Betydningen av denne uttalelsen har vært gjenstand for mye tvist, ikke minst fordi den bare vises i Johannes og ikke i de andre evangeliene.
Da han senere dukket opp for disiplene sine, inviterte Jesus den tvilende Thomas til å ta på sårene. Likevel lot han ikke Maria, hvis tro ikke trengte bekreftelse, holde på ham. Hvorfor? Var det fordi hun var en kvinne og ikke en av de opprinnelige disiplene, og derfor uverdig å være det første vitnet om Jesu triumf over døden? Eller var det fordi noli me tangere betydde noe annet enn å ikke berøre meg?
Merkelig nok kan Rizals spesielle bruk av denne setningen som tittelen på romanen gi oss en bedre forståelse av dens betydning. Jeg husker at jeg som barn spurte faren min om hva jeg hadde å si. Han hadde kommet hjem en dag med en nylig trykt innbundet utgave av Charles Derbyshires oversettelse med tittelen The social cancer. Stolt presenterte han den for meg som om det var den mest dyrebare boken i verden, og fortalte hver stavelse i den fortryllende frasen noli me tangere. Han uttalte det som om det var en magisk besvergelse. Hvilket språk er det? Jeg spurte han. Latinsk for ‘touch me not’, svarte han. Hva har det med kreft å gjøre, presset jeg og pekte på den engelske tittelen på boken. Han svarte: Kreft i samfunnet vårt på Rizals tid var allerede så avansert at ingen lege ville røre det lenger.
Dette perspektivet fulgte med meg gjennom min første tidlige lesing av Noli. Faren min tok tydeligvis kreftanalogien fra Rizals egen innvielse, Til mitt land. I den hadde Rizal skrevet: Registrert i historien om menneskelig lidelse er kreft av så ondartet karakter at til og med mindre kontakt forverrer dem og skaper overveldende smerte…. Derfor, fordi jeg ønsker din gode helse ... vil jeg gjøre med deg det de gamle gjorde med de svake: de plasserte dem på trappene til templene sine, slik at hver på sin måte kunne påkalle en guddommelighet som kan tilby en kur. (Fra H. Augenbraums oversettelse)Ordfører Isko: Alt å vinne, alt å tape Estranged bedfellows? Hva er det som er filippinsk utdannelse
Men hvis den delikate tilstanden i landet som et voldsomt utsatt og såret kropp var alt det Rizal hadde ønsket å rette oppmerksomhet mot, kunne andre linjer fra Bibelen ha gjort like bra. En passende kandidat ville ha vært Jesu høylydte rop den niende timen da han hang fra korset: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Eller, i dine hender, Herre, jeg ber min ånd.
Senere i livet hadde jeg en sjanse til å lese Rizals roman på nytt i sammenheng med hans andre skrifter. Jeg ble klar over at nasjonalhelten ikke bare dissekerte den ondartede staten i det filippinske samfunnet under spansk styre. Han varslet også fremveksten av en ny nasjon fra dekadensen til det koloniale samfunnet. Han ropte ikke på en gud som ville tilby en kur, men på et folk som han håpet, ville forløse det fra sin elendige tilstand.
Ingen steder var Nolis hensikt mer tydelig enn i Rizals skarpe polemikk mot den spanske forfatteren Vicente Barrantes, som hadde publisert et essay som angrep Rizal og forvrengte budskapet i romanen sin. I sin duplikat til Barrantes skrev Rizal: Ja, jeg har skildret de sosiale sårene til ‘mitt hjemland’; i det er ‘pessimisme og mørke’ og det er fordi jeg ser mye beryktelse i mitt land; der er de elendige like mange imbeciles…. Det er virkelig mye korrupsjon der borte, kanskje mer enn noe annet sted, men det er fordi til jordens eget søppel er det lagt søppel av passeringsfugler og likene som havet deponerer på stranden. Og på grunn av eksistensen av denne korrupsjonen, har jeg skrevet min ‘Noli me tangere,’ jeg ber om reformer slik at det lille gode som finnes, kan bli frelst og det onde kan bli forløst.
Den komplette latinske setningen som Rizal hadde løftet tittelen på romanen sin fra var: Dicit ei Iesus noli me tangere nondum enim ascendi ad Patrem meum. Den nye internasjonale versjonen av Bibelen oversetter den slik: Jesus sa: ‘Hold ikke fast på meg, for jeg har ennå ikke kommet tilbake til min far’. Ikke hold fast på meg er veldig forskjellig i betydningen fra Ikke rør meg. I andre versjoner blir uttrykket gjengitt tydeligere som Ikke hold deg til meg. Dette synes for meg å indikere at Jesus som menneske virkelig døde og reiste seg fra graven, men ennå ikke hadde steget opp til himmelen. Det viktige er at han hadde erobret døden. Jesus henvender seg til Maria Magdalena, og fortsetter: Gå i stedet til brødrene mine og si til dem: ‘Jeg kommer tilbake til min far og din far, til min Gud og din Gud’.
Jeg har en sterk følelse av at Rizal forsto ikke noe tangere i akkurat denne forstanden. Pasienten Filipinas er døende, men den er på vei mot sin åndelige gjenfødelse. Rizal forteller leserne sine, både spanjoler og filippinere, om ikke å holde seg til sin sykelige tilstand. La det gå heller, og la det finne sin forløsning. Rizal var langt fra å sørge eller bare beklage landets beklagelige tilstand.
I Lukas fortelling gikk de to Maria til graven tidlig dagen etter sabbaten, og hadde med seg krydder som de kunne salve Jesu kropp. De fant ikke liket hans. I stedet møtte de to menn i skinnende klær som satt ved den tomme graven som sa til dem: Hvorfor ser du etter de levende blant de døde? Han er ikke her; han har reist seg! (Lukas 24: 6)
God påske!
([e-postbeskyttet])