SAN FRANCISCO - Det er en interessant sidemerknad til 'Filipinas' vs 'Pilipinas' kontrovers. En lignende debatt, denne gangen om det skulle være 'filippinsk' eller 'pilipino', brøt også ut for flere tiår siden - i Amerika.
Og de som presset på for ‘Pilipino’ vant.
Derfor finner du grupper som Pilipino American Collegiate Endeavour, eller PACE, ved mange universitetsområder, spesielt i California, ved San Francisco State University; Pilipino American Alliance ved UC Berkeley; og Pilipino American Student Union ved Stanford University.
Medlemmer av Pilipino American Collegiate Endeavour-rollebesetningen i San Francisco State University studentgruppens Pilipino Cultural Night-show i 1992. FOTO / Elrik Jundis
Og det er derfor vi har fenomenet Pilipino Cultural Night, bedre kjent som PCN.USA til Kina: Stopp provoserende oppførsel i Sør-Kinahavet Kina markerer inntrenging i PH EEZ med mest usmakelige avfall — poop ABS-CBN Global Remittance saksøker Krista Ranillos ektemann, supermarkedskjede i USA, andre
Det er det årlige vårritualet på mange amerikanske høyskoler når hundrevis av filippinske studenter holder musikalske ekstravaganser, komplett med tradisjonelle filippinske danser, hiphop-tall og politiske drakter, for å feire filippinsk (eller pilippinsk) kultur.
rist rangle og rull xv
Bruken av ‘Pilipino’, som min venn og akademikeren Theo Gonzalves, førsteamanuensis og avdelingsleder for American Studies Department ved University of Maryland Baltimore County, forklarer, var både en trassende handling og et valg.
Ja, det var delvis basert på debatten om det er eller ikke er et ‘F’ i det filippinske alfabetet.
Men for filippinske amerikanere var det en måte å velge, bekrefte og feire deres filippinske, eller pilippinske.
Tross alt, argumenterte de filippinske amerikanerne, kan man dekonstruere 'pilipino' til 'pili' eller 'å velge' og 'pino' eller 'fint'.
Med andre ord et fint valg, sier Theo. Du ser hvor dette går. Svart er vakkert og alt det der.
Black is Beautiful er det berømte afroamerikanske slagordet på 1960-tallet da svarte og andre minoriteter hevdet sine rettigheter til å definere sine egne identiteter og å fortelle sine egne historier.
Omtrent alle var interessert i å gi nytt navn, fortsetter Theo. Dette reflekterte den større prosessen med avkolonisering som hadde skjedd i hele Afrika, Asia og Amerika siden 1950-tallet.
På et tidspunkt i løpet av denne dekoloniseringsperioden fra midten av århundre, var flertallet av verdens befolkning i et åpent opprør i en eller annen form for europeisk hegemoni. Og å finne veien til en antatt postkolonial verden ville innebære å tenke på deg selv på nye måter - ny mote, frisyrer, ideer om hjemland, språk og navn.
Disse nye måtene involverte noen ganger å utforske og omfavne det gamle.
Mange filippinske amerikanere studerte det gamle Tagalog-skriptet som heter Baybayin. Noen av dem tatoverte til og med navnene sine i den gamle teksten på kroppen. Andre studerte escrima og kulintang.
En generasjon filippinske amerikanere ble også formet av hendelser i hjemlandet. Mange var en del av kampen mot Marcos-diktaturet, en opplevelse som drev noen til karrierer innen offentlig tjeneste og politikk.
Det var ikke alltid en enkel eller fruktbar søken. Jeg har hørt historier om filippinske amerikanere som til slutt ble lei av eller som vokste ut denne lidenskapen for alt filippinsk. Andre følte seg motløse etter å ha blitt avvist av filippinere på Filippinene.
Men andre fortsatte.
Og selv om det kanskje ikke er noe som er lett gjenkjennelig for eller akseptert av mange filippinere på Filippinene, har den filippinske amerikanske kulturen trives.
Og det hadde lite å gjøre med noen stive regler om hvordan filippinske amerikanere omtaler seg selv.
Selv holder jeg meg fortsatt til å si filippinsk når jeg skriver på engelsk, og pilippinsk, på pilippinsk. Theo Gonzalves, som studerte filippinsk amerikansk kultur i flere tiår, antyder også at etiketter på sikt ikke er den viktigste faktoren i den filippinske amerikanske historien.
Da jeg begynte å lære om den større rammen for avkolonisering, ønsket jeg byttet fra F til P velkommen, spesielt skriftlig. Når det gjelder selvidentifikasjon, har jeg aldri laget noen harde regler. ... Jeg misgrår noen slik de velger å identifisere seg, enten Pinay, Pinoy, [e-postbeskyttet], Pilipino America, Filipino / American, American Filipino .... Skriftlig foretrekker jeg bare den ganske generiske og kjedelige, filippinske amerikaneren.
Mer enn noe annet om dette emnet, sa han, jeg har satt pris på det historiske aspektet ved å velge å gi nytt navn når tiden er inne.
Faktisk er det viktige leksjoner fra den filippinske amerikanske opplevelsen når det gjelder etiketter og identitet. Når alt kommer til alt, fant filippinere i Amerika det som har blitt en av de mest varige merkelappene vi har omfavnet som folk: Pinoy og Pinay.
Som historikeren Dawn Mabalon skriver i sin engasjerende nye bok Little Manila Is in the Heart, ble begrepene 'Pinoy' og 'Pinay' laget av filippinere, for det meste gårdsarbeidere og fabrikkarbeidere, som flyttet til USA i første halvdel av 20thÅrhundre.
Senere avviste mange av de snørrige, middelklasse filippinske nykommerne som ankom på 1960-tallet etiketten som lavbrow, eller bakya.
pinoy actionfilmer eddie garcia
Men flere tiår senere bruker vi dem alle.
Besøk og lik Kuwento-siden på Facebook på www.facebook.com/boyingpimentel
På Twitter @boyingpimentel